
dåhjort

DÅHJORT
Dåhjorten er en mellomstor hjorteart som opprinnelig stammer fra middelhavsområdet, men den er i dag innført og etablert i flere deler av Europa, inkludert Norge. Arten kjennetegnes ved sin karakteristiske pels, som om sommeren er rødbrun med hvite flekker, og om vinteren blir tykkere og gråere. Pelsfargen kan variere, og det finnes individer som er helt mørke (melanistiske) eller lyse (leucistiske).
Hannene, kalt bukker, bærer brede, palmeformede gevir som de feller hver vinter og vokser ut igjen på våren. Geviret brukes under brunsten, når bukkene konkurrerer om hunner ved å vise styrke i kamp eller gjennom dominans.
Dåhjorten lever i varierte habitater, inkludert åpne skogsområder, parker og kulturlandskap. Den er hovedsakelig planteeter og beiter på gress, løv, frukt og annen vegetasjon. Dåhjorten er mest aktiv i skumringen og om natten.
FLOKKEN
Dåhjort (Dama dama) har en strukturert sosial hierarki som varierer etter sesong og kjønn. Hannene, kjent som bukker, etablerer dominans gjennom størrelse, styrke og atferd som vokaliseringer og gevirkamper, spesielt under brunsten. De mest dominante bukkene sikrer seg de beste paringsmulighetene. Utenom paringstiden danner bukkene ofte små ungkarsgrupper, mens hunnene (hindene) og deres avkom lever i større, matriarkalske flokker. Sosial rang blant hindene er vanligvis stabil, der eldre og mer erfarne individer leder gruppen. Denne hierarkiske strukturen bidrar til å opprettholde orden og øker sjansene for overlevelse i flokken.
DÅHJORT I TANGEN DYREPARK
I Tangen Dyrepark har vi mer enn 20 dåhjort.
Visste du at?
Ulike farger
Dåhjortene kommer i flere farger, som kan variere av årstid
Gevir
Dåhjorthanner har gevir. Forskjellen på gevir & horn er blant annet at horn sitter fast i hodeskallen hele livet. Gevir detter av årlig slik at et større kan vokse ut.
Kommunikasjon
De kommuniserer gjennom ulike lyder, lukt og kroppsspråk.
_edited.png)