Gammelnorsk spælsau, som navnet antyder, er en norsk sauerase med røtter i den gammelnorske sauen – den mest opprinnelige typen sau i Norge. Denne rasen ble offisielt definert som en egen rase i 2002 og har siden vært anerkjent for sine særegne trekk og historiske betydning. 

Rasen dominerte sannsynligvis i Norge frem til 1600-1700-tallet. Tidlig på 1700-tallet begynte man å importere sauer fra Storbritannia, som var større, hadde finere ull, lange haler og høyere slaktevekter. Etter hvert som jordbruket ble mer intensivt, ble de importerte sauene foretrukket fremfor de lokale korthalesauene. Dette førte nesten til at de opprinnelige norske saue rasene forsvant.
I dag (2023) finnes det rundt 14 000 individer av  gammelnorsk spælsau, og de defineres derfor ikke som en truet rase. Selv om rasen ikke regnes som truet, er den fortsatt sårbar og det er derfor viktig å overvåke bestanden for å forhindre at den havner i en truet tilstand. I dagens avl arbeides det for å bevare mangfoldet i fargevariantene på sauene. Disse fargene inkluderer svart, grått, blått, brunt, lys brunt, hvitt og hvite avtegn på hode og kropp. Sjeldne og gamle fargemønstre som grelet, muflonfarge, og engelsk grå blir også prioritert for bevaring.